tir 9 mar 2010
Forslag til beta tjenester?
Posted by under Uncategorized
[23] Comments
Vi som jobber med nettløsninger for departementene lever i en stadig balansegang. På den ene siden skal vi levere tjenester som etterspørres av Departmentene, SMK og Regjeringen, å sikre stabil drift, opplæring, dokumentasjon og brukerstøtte. På den andre siden skal vi – med bakgrunn i fagkunnskap og innblikk i departementenes spesielle behov som ingen konsulentselskaper kan ha – foreslå nye tjenester og utviklingsområder.
For å få bistand i arbeidet med nye ideer arrangerte vi den 8. mars en workshop med våre rammeavtale-leverandører (Bouvet, Comperio, Itera Gazette og Making Waves) der leverandørene ble oppfordret til å komme med konkrete innspill og forslag til nye tjenester.
Forslagene ble begrenset til følgende tema:
- Dialogverktøy og bruk av sosiale medier
- Visualiseringsverktøy inkludert karttjenester
- Federerte søk
Bouvet var først ute og snakket om tjenesten Samarbeid for arbeid og bruk av sosiale medier. De snakket konkret om en tjeneste for offentlige høringer.
Comperio snakket om søk og konkret om søk-generert innhold vist som mash-up for å synliggjøre aktuelt innhold. I tillegg luftet de ideer om regjeringen.no som ”hub” ved å tilby andre innhold.
Itera Gazette snakket om «de nye rommene» og oppfordret oss til å ta disse i bruk hvor det er hensiktsmessig. Hvor og hva som er hensiktsmessig bør fundamenteres på strategiske valg basert på hvem som er interessert i innholdet som kan og skal distribueres.
Making Waves var mest konkret av levrandørene og foreslo to tjenester, en tjeneste for visualisering av geografisk data fra regneark, og en tjeneste på en crowdsourcet forslagskasse.
Vi snakket litt rundt viktigheten av åpenhet og smidighet i utviklingsprosessen og vi ønsker å satse på åpen kildekode, åpne standarder og iterativ utviklingsprosesser.
Workshopen ble avsluttet med en oppsummering. Alle deltagere var positive til forumet og det er fint for oss i DSS at rammeavtaleleverandørene tør jobbe sammen og dele idéene sine – noe vi også har svært positive erfaringer med fra den gang regjeringen.no-tjenesten ble designet og utviklet. Leverandørene får anledning til å fremme konkrete forslag med frist 26. mars. Deretter vil vi møtes igjen og diskutere utvalgte løsninger mer i dybden. Målet er å finne fram til et begrenset utvalg tjenester som vi kan prøve ut i beta-miljø, før de (eventuelt i en raffinert form) kan utnyttes av regjeringen.no-tjenesten.
Har du forslag til andre gode tjenester vi bør se på? Eller gode eksempler å vise til? Skriv kommentarer, så lover vi å lese og vurdere!


I lett utvalg
* Søk hvor en kan søke på sak (dokumenter) men få opp hvem som er eierne av saken.
* Søk på saker og få de vist med geografisk lokalitet.
* Søk på geografisk lokalitet og få opp saker.
* Visualisere hvilken skaer som er aktuelle innen geografiske og tematiske områder.
* Når en er inne i saker så bør det være enkelt å stille spørsmål til de som er eierne av sakene.
* Statistikk knyttet til geografiske steder bør visualiseres og knyttes opp mot saker (hva betyr endring i kontantstøtte for barnehagepriser i Hammerfest)
* Crowdsourcet forslagskasse er godt
* Crowdsourcet hjelp til å finne frem i dokumentvirvaret en annen, la folk i departementene skrive hjelpesider men la folk utenfor departementene korrigere så det faktisk er vettugt det som står der.
* Gjenbruk av kunnskap fra åpne nettsteder (ikke lag deres egen artikkel om «streik» og «selfangst» men bruk Wikipedia) og forbered egen kunnskap for gjennbruk utenfra (en artikkel på Wikipedia må kunne gjenbruke stoff og bilde av Jens og Kristin).
Litt mere
* Semantisk søk på personer i departementene (hvem relaterer til hvilken personer)
* Statistisk søk på personer (clustring av saker og hvem som relaterer til hvilken clustre)
Savner et nasjonalt debattforum for arealplanlegging. MD ville vært naturlig drifter av slikt forum.
Det er noe semantisk informasjon knyttet opp mot dokumenter og spesielt på tema ligger det en god del informasjon som burde kunne gjøres offentlig. Jeg er faktisk usikker på geografiske metadata knyttet opp mot saker og skal sjekke ut dette.
Det hadde vært artig med en slags Sidewiki funksjonalitet og muligheter for bedre kommunikasjon mot eier av sak.
Når det gjelder bruk av data og deltagelse på wikimedia så er jeg noe usikker på hvilke lover og regler som gjelder.
Takk for de gode tipsene!
På sonen til Wikimedia Norge på Origo har jeg brukt Lokalhistoriewiki og MetLex som eksempler, men kunne like gjerne være noe ala «Wikinorge». Se innlegget http://wikimedianorge.origo.no/-/bulletin/show/552036_fagleksikon-og-wikipedia
Tenk for eksempel Skattedirektoratet som utgiver av en «Skattewiki» hvor aktuelle artikler ble delt med Wikipedia. Eller et saksleksikon hvor aktuelle saker for Regjeringen ble omtalt.
Dette er relativt greit så lange formateringen er den samme som på Mediawiki, men mye av slik markup kan oversettes det er bare litt mer knølete.
Men så var det kostnadene med å få det utviklet, det blir sikkert rådyrt.
Det er litt synd at det ikke finnes en stabil ontologi for dette som kunne gjort det enklere.
En tanke jeg liker er å kunne knytte opp slike verktøy gjennom browser tillegg som for eksempel http://www.google.com/sidewiki
Noe lignende en «sidewiki»er diskutert for flere applikasjoner. Idéen er at en applikasjon har en tilstand og brukeren ønsker å gjøre en handling, tilsammen danner dette et fra-til -par. Tenk deg nå at du har en wiki som gjør det mulig å beskrive hvordan dette paret utføres, en slags dynamisk howto. Faktisk er det ikke mer enn den forhatte «office-hjelperen», men lagd slik at hjelpeteksten enkelt kan forbedres og gjerne med en litt smartere motor i bunnen.
Hva kan en bruke noe slikt til? Tenk deg et regnskapsprogram som har en smart motor i bunnen som gir deg vettug hjelp, og at både regnskapskontoret på Løten og Skatte-hat-direktoratet kan legge inn informasjon. Regnskapskontoret på Løten kan beskrive hvordan bonden skal føre bilaget for et årsabonnent av Bondebladet og Skattedirektoratet kan legge inn et obs for korrekt føring av merverdiavgift. Regnskapsprogrammet og wikien blir til ett og samme system.
Tenk deg så at wikien kan gi informasjon tilbake til regnskapsprogrammet slik at den som fører bilagene bare velger en løsning for hvordan han skal føre bilaget, og ikke slik de fleste regnskapsprogram er nå hvor en må føre alle detaljer manuelt. Ved å gå enda et skritt videre kan regnskapsprogrammet hente inn info om bilaget fra nettbanken og wikien finner en passende oppføring, det eneste brukeren gjør er å velge en oppføring fra nettbanken.
Konseptet er besnærende enkelt men veldig vanskelig å få til i praksis.
Det finnes flere lignende situasjoner hvor en har en applikasjon (noe som utfører en forretningslogikk) og en manual (noe som beskriver hvordan noe skal gjøres). Tenk for eksempel reiseregning, eller for den saks skyld hele Altinn. Istedenfor en kryptisk boks som skal fylles inn (som selvfølgelig er helt opplagt for de som har lagd den) så kan en vettug forklaring skrives av de som opplever problemet. Forklaringen vil sjelden være korrekt, men så kan systemeierne gripe fatt i teksten og forbedre den.
Spørsmålet som nokså raskt dukker opp er hvorfor staten skal involvere seg i noe slikt. Grunnen er den totale samfunnsnytten. Ved å gjøre informasjon enkelt tilgjengelig så øker en befolkningens effektivitet i utførelsen av disse oppgavene og de kan forhåpentligvis bruke mer tid på produktive oppgaver. Nå forsvinner for mye tid i unyttig jakt på informasjon om hva de h#¤%&tes byråkratene mener.
Å sende forslag ut på høring er fortsatt modellert etter papirbrevalderens tenkning. Savner muligheten for at når et forslag som er sent ut på høring (NOU, stortingsmelding etc) kan kommenteres avsnitt for avsnitt av personer som er pålogget med MinID som en del av høringsprosessen. Dermed kan alle se hvilke organisasjoner og personer som mener hva om de forskjellige forslagene.
Alle som har prøvd å sette sammen et femtitalls PDFfiler fra høringsinstanser som er skannet fra papirbrev for å kartlegge hvem som mener hva i høringsrunder vil ha innsett at dagens utdaterte ordning er en formidabel demokratibrems! Kun organisasjoner med saksbehandlere ansatt for å lese gjennom høringssvar vil orke dette.
I USA har Sunlight foundation utprøvd wiki/blogg-lignende verktøy for at borgere kan diskutere lover, sentrale og lokale forskrifter avsnitt for avsnitt. Ikke uventet har disse nettstedene avdekket store forskjeller i regelverk og praktiseringen av dette ved at personer i forskjellige stater har kunnet sammenligne offentlige dokumenter på måter som ikke var lagt til rette for tidligere.
Harald:
Høringer er definitivt et område der forbedringspotensialet er stort. DSS har samtaler med bl.a. FAD om mulige utprøvingsområder. Konkrete tips på verktøy/løsninger som ser ut til å fungere mottas med takk. Difi brukte en blogg http://kvalitet.difi.no/generelle-tilbakemeldinger til å få tilbakemeldinger på sine Kvalitetskriterier, men dette erstatter neppe regulære «høringsuttalelser». Så mulighet for både å gi generelle høringssvar og detaljerte kommentarer til avsnitt er nok ønskelig.
jeblad:
Spørsmålet om å kunne knytte dokumenter/saker opp mot personer i departementene er nok litt kilent; generelt er det en viss skepsis mot å knytte enkeltpersoner (bortsatt fra statsrådene og politiske rådgivere) til saker, siden embetsverket skal fungere uavhengig av enkeltpersoner og fungere som en «byråkratisk garanti» for korrekt behandling av saker. Og det er neppe hensiktsmessig at den enkelte saksbehandler/byråkrat skal få mange henvendelser utenfra om enkeltsaker, medmindre du er «part» i saken og uansett har opprettet personlig kontakt. Derimot kunne det være aktuelt å synliggjøre seksjoner opg avdelinger i departementene tydeligere med arbeidsområder og emneord, slik at det blir lettere å finne rett instans å henvende seg til.
P.S. Min oppfatning av begrepet «byråkrati» er nok nærmere Webers enn Kafkas – men så er jeg jo også en del av det, og trives med det, selv det har sine sider
Nettapplikasjonene som er utviklet av Obamas CIO etter modell av tjenester utviklet gjennom Sunlight Labs burde vært undersøkt av DSS:
Regulations.gov Exchange
Hei.
Vi er et frivillig studentlag som jobber med en løsning som er både demokratisk og miljøvennlig.
Vi kan både trenge samarbeidspartnere og litt starthjelp for å få dette i havn for hele landet.
http://www.bedreby.no
Hadde vært bra å ha denne eller tilsvarende løsning som regjeringen kan vise til.
mvh Kyrre Sørensen
Kyrre:
Takk for innspill, jeg skal se litt nærmere på løsningen i påska. Vi snuser også litt på kartløsninger og visualisering til regjeringen.no og /beta i ulike former. Håper å kunne vise noe om ikke altfor lenge.
Konseptforslag: Samskrevne høringsuttalelser
Sjekk http://mixedink.com/OpenGov, les motivasjonen for bruk i den temabaserte «Drafting»-fasen til den amerikanske presidentens «Open Government Directive», og ta en titt på «The Topics» lenger ned på siden. Se hvor mange som har bidratt, og klikk gjerne på ett eller flere av bidragene for å se form og innhold. Bruk gjerne tre minutter på http://www.vimeo.com/2674991, som forklarer veldig greit hva MixedInk er. MixedInk tilbyr en «Enterprise Version» for lokal installasjon, iflg. http://mixedink.com/faq.php («How do you make money?»). Verdt å vurdere å teste med tanke på «samskrevne» høringsuttalelser på regjeringen.no? (Hvorfor ikke en Wiki? Se gjerne http://mixedink.com/blog/2007/06/5-ways-to-improve-on-wikis-even-though-we-love-them/)
Hva om alle nye høringer hadde en tydelig «knapp» med teksten «Vil du bli hørt?», som ledet til en oversikt over en eller flere MixedInk-baserte høringsuttalelser. Hvis man var enig i retningen, men ikke formuleringene, kunne man bidra til en eksisterende uttalelse – enten ved skriving eller «rating». Hvis man var uenig i retningen, burde man også ha muligheten til eventuelt å opprette og «organisere» en alternativ uttalelse. En tjeneste som dette måtte også omfatte tips og råd om promotering av en høringsuttalelse, f.eks. via sosiale medier – gjerne med PostRank-statistikk som på samarbeidforarbeid.no… Ideellt sett burde den kanskje også tilby en mulighet til å «signere» med fullt navn og epost- eller sms-verifisering, eller i det minste en mulighet til å klikke på en «enig»- eller «uenig»-knapp når selve skrivingen er «finalized»?
Mvh,
Stian Danenbarger
Bouvet ASA
Datasett!
Dette er kanskje ikke veldig sexy rent teknisk, men departementene kan bli mye bedre på å frigi strukturert informasjon samtidig som eksempelvis statsbudsjettet legges fram. Samme med statsregnskapet, hvorfor kan ikke xls- og csv-filer av de trykte versjonene legges ut?
@Gjestam
Jo, hvis det presenteres som et treemap, kan det gi en helt ny mulighet til oversikt. Helst burde alle tildelingsbrev vært i et slikt strukturert format, slik at en kan se formålet som pengesummens skal brukes til i samme.
Har spekulert over hvordan en kan skjermskrape tall og formål fra pdf-ene og html-sidene som Regjeringen.no legger ut slik at det kan gjøres om til et visualiserbart strukturert dataformat. Men det beste er jo om departementene legger ut datafilene i noe bedre enn pdf/html
Eksempler på Treemaps
USAs statsbudsjettforsalg
http://www.nytimes.com/interactive/2010/02/01/us/budget.html
Ideelt sett burde en kunne zoome videre til hver enkelt dollar, alt lagres jo i budsjettsystemer som kunne ha utvekslet data
Alle verdens arter (samme visualiseringsteknikk kunne vært brukt på budsjettdata)
http://arbre.bioexplora.cat/
Jeg har lenge ønsket meg en lettfattelig visuell statsbudsjett-plansje som viser tallene på en måte vanlige folk kan forstå.
Eksempel:
http://bluebandmedia.com/blog/wp-content/uploads/DAT2010mint.jpg
Akkurat dette eksemplet er manuelt redigert for at det skal være mest mulig kompakt. Men en automatisk generert plansje bør gjøre samme nytten. Gjerne med både mulighet for fugleperspektiv og mulighet til å zoome inn på detaljene i budsjettet.
Dersom plansjene genereres automatisk burde man også kunne generere plansjer for tidligere år slik at man kan se hvordan busjettene utvikles over tid.
Jeg tror dette kan være nyttig ikke bare for å la vanlig folk å få overblikk i det enorme tallmaterialet, men også som et verktøy i samfunnsdebatten. Ett bilde kan si mer enn 100 sider som ramser opp tall.
Takk for gode forslag og lenker! Det hadde vært spennende med mer visualisering av Statsbudsjettet. Noe i samme gate som eller
Bedre tilgjengelighet på rådata er også viktig.
Lenkene kom vist ikke med der http://usaspending.gov/ og http://www.ukpublicspending.co.uk/
Er det noen rådata med budsjettdata nedlastbart som kunne vært gjort tilgjengelig for Nettskap 2.0-konkurransen til FAD?
For at det skal gi noen tilleggsgevinst sml hvordan Regjeringen og SSB mfl publiserer budsjettdata, burde budsjettdataene ha et høyere detaljnivå med en kolonne som gir id til hva denne budsjettposten er en underpost av (slik at en kan muliggjøre «zoomin»)
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/nettskap.html?id=599571
Hei Harald, det burde være et API mot fagsystemet FIN bruker lik http://www.usaspending.gov/apidoc.php Dette tror jeg ikke er på plass i dag, men vi skal undersøke litt. FIN har også fått tips.
Et slikt API er også i tråd med prinsippene i http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2009/statens-kommunikasjonspolitikk.html?id=582088 (selv om du og jeg nok hadde ønsket oss en forskrift lik «Open Government Directive» her i Norge).
Er økonomisystemene til FIN modellert på en slik måte at det er mulig å «zoome» seg fra data i et budsjettsystem til data fra en underliggende budsjettpost i et annet økonomisystem? Dvs at systemene inneholder fremmednøkler som f.eks sier at den milliarden som årlig bevilges fra KD til Universitetet i Tromsø er den samme milliarden som disponeres av økonomisystemet til UiT?
Er forresten tildelingsbrevene lagret i et strukturert format som både inneholder beløp, over- og underbudsjettpost og budsjettpostens formål, eller er det som navnet tilsier bare brev i .doc-format?
En tjeneste a la http://www.uservoice.com ville vært helt supert. Egner seg kanskje bedre for kommuner enn stat? En god informasjonstjeneste skal ikke bare oppfylle kravet om å publisere innhold, den bør også inspirere og motivere til engasjement. Uservoice gjør det.
Journalføring hos lege og sykehus burde bli en del av altinn. På denne måten ville pasienten komme i sentrum og kontrollere sin egen helseinfoog kunne selv bestemme hvem han eller hun vil dele med. I neste omgang kunne man få et helsesystem der pengene fulgte pasienten slik at de som ønsker alternative behandlinger som ayurveda, akupunktur o.s.v. selv kan få velge det.